Alle tekstene er ironisk naivistiske og bør leses uten noen baktanker. Det som står er alt det betyr. Verken mer eller mindre.




Jeg går ikke lenger enn til dit jeg kommer. Hvor bekken klukker og sanden er finslipt. Havet ringer i ørene og isen flyter, som glass. Snøen som drypper og lager melodier med bekken. Og min oksygen er hjertet ditt som knuser.