Du smiler skjevt og ser ned i bakken. Jeg vet hvorfor. Ser at du er usikker, men har lyst til å, for en gangs skyld, prøve. Så du smiler skjevt og ser ned i bakken. Venter på at ordene skal komme til deg. Alt jeg gjør er å vente. Ikke ett uttrykk; ingenting som røper at jeg vet hva som kommer. Sekundene går og du ser endelig opp. Du har grønne øyne og sier:
- Kommer det til å gå bra?
Jeg smiler og svarer:
- Nei.