Alle tekstene er ironisk naivistiske og bør leses uten noen baktanker. Det som står er alt det betyr. Verken mer eller mindre.




De danser nedover, disse vakre snøfnuggene som alle vil ha bort. I luften er de vakre og på bakken er de våte, kalde og skitne. De lander i øyevippene dine. Gjør slik at maskaraen renner nedover. Det stive og kalde blikket viker ikke, til tross for dette. Du stirrer videre, inn i mine øyne. Spøkelsene danser på den blå overflaten. Dette er ikke første gang, og heller ikke siste. Det er kun et øyeblikk som ikke vil bli husket om tre år. Da alt er borte, uansett. Blikkene våre er enige. Vi vet at farvel betyr for alltid, og ikke på gjensyn.