Jeg er helt stille og vet at jeg kommer til å vinne denne diskusjonen. Merker at ordene dine presser på og vil ut, men du vil ikke tape og biter tennene sammen. Ser på meg med grønne øyne, før du ser bort igjen. Øynene mine bare smiler og ser rundt på menneskene. Stillhet.
Et minutt.
To minutter.
Fire minutter.
Du ser på meg igjen, og jeg smiler, nå med hele fjeset. Vet at stillheten endelig har gitt deg et for stort hull i magen til at du kan holde kjeft lenger. Kjenner hvordan stillheten ikke har grepet om meg i dag. Du beveger deg nærmere. Og munnen treffer min. Stillheten som flyter fra deg over i meg. Du rygger unna og ser på meg. Smiler. Vi blir enige om at denne diskusjonen endte uavgjort.