Du sang det ut i rommet, som om det var tomt.
- Jeg husker fremdeles smaken av håret ditt. Hvordan det vrengte seg rundt og ikke fikk puste. At det var like mørkesky som deg. At det også ville rømme fra meg.
Dagen etter klippet jeg meg kort og sendte hårlokkene i ekspresspost til deg, med en lapp.
- Det var ikke håret som ville rømme. Det var hodet det satt fast i.