- Det føles så trygt her, bak denne veggen. Sa hun og smilte til seg selv. Tanken på at ingen noensinne igjen skulle få se hvem hun var gjorde henne glad. Hun hevet hodet og fanget alle solens stråler i øynene og så seg rundt etter sitt neste offer. De var der ute et sted, og ventet på henne. Ventet på ødeleggelse og hennes blå øyne som stirret dem ned. Som alltid vant.
- Det føles så trygt her, bak denne veggen. Sa han og så ned i bakken. Jentene stod i kø og alt var en lek. De stod i kø og tok på seg leppestift og ventet på at han skulle se dem. Kanskje det var de som skulle forandre ham. Gjøre han forelsket. Og han smilte såvidt til seg selv, snudde seg rundt og så den lange køen. Og alle var like hverandre.
Han danset og den fremste i køen danset med. Svingte seg rundt og lo, drakk øl. Hun stod bakerst og stirret ut i rommet. De blå øynene lyste, vinen i hånden. Han nærmet seg. Hun hadde sett på han hele kvelden. Det var noe annet der, noe som ikke kunne ødelegges.
Støvskyen la seg som tåke i rommet idet veggene falt. Blå øyne stirret og var med et rykket fremst i køen.