Alle tekstene er ironisk naivistiske og bør leses uten noen baktanker. Det som står er alt det betyr. Verken mer eller mindre.




Walking home I imagine you standing outside my door, waiting, knowing that all I want is you there.

Arriving at my door realising that my stubbornness has, yet again, condemned me into my own black hole. You are not here. And I am. Again.

This is emptiness. This is why I fall apart; why I evade outcomes that might bring some light. Constant meadow is better than white and black.