Alle tekstene er ironisk naivistiske og bør leses uten noen baktanker. Det som står er alt det betyr. Verken mer eller mindre.





Det er en følelse, som og falle, bare at du står helt stille og ser alt du vil ha gå i stykker. Som å puste og glemme å ekshalere. Som å se og glemme å blunke. Som å føle uten fingertuppene.