Alle tekstene er ironisk naivistiske og bør leses uten noen baktanker. Det som står er alt det betyr. Verken mer eller mindre.




Skrekken griper tak i meg idét en skygge beveger seg bak vindusruten. Glir sakte forbi som om den har stirret på oss en stund. Vinden huler en stille sang som lager gåsehud oppover hele ryggraden min. Magen vrenges i det greinene utenfor begynnere å sakte tappe på vinduet og skyggen glir tilbake på plass, og legger hånden inntil ruten. Fingrene som tapper på vinduet og øynene som så vidt kan synes. Hvordan de stirrer. Hvordan de griper tak i meg og slenger meg ned i gulvet. Hvordan frykten manifesterer seg i mitt allerede synkende hull. Hvordan du legger hodet ditt på skulderen min. Hvordan du kysser meg på halsen. Og vi forsvinner.