Det var den dagen jeg møtte deg i gangen hos psykologen. Du var postkvinne, jeg var syk. Uten ønske om å snakke med deg så jeg ned, men for sent.
-Hva gjør du her? med trykk på du-et.
-Prøver å fikse hodet mitt, vel!
Dagene gikk og vi skulle drikke kaffe.
-Du er liksom manisk depressiv, men du har godtatt det.
-Ja, det blir ikke bedre enn det her.