Alle tekstene er ironisk naivistiske og bør leses uten noen baktanker. Det som står er alt det betyr. Verken mer eller mindre.




Mørket faller i takt med tomheten. Den blå himmelen som farger huden blek. De oransje gatelysene som gjør skyggene flate og mangedoblet. Lydene som synker inn i seg selv og blir hule. Slitne bremseklosser som piper i natten. Her står vi nå, i natt. Og stirrer ut i ingenting. Tristheten smaker ikke på langt nær så salt som man skulle tro.