Alle tekstene er ironisk naivistiske og bør leses uten noen baktanker. Det som står er alt det betyr. Verken mer eller mindre.




Alt er blitt blått. Neglene, huden under øynene, leppene. Øynene var heldigvis alltid blå. Det er kaldt, og ingenting føles som det gjorde. Trøttheten siger på. Som en tåke, en blå tåke. Om det enn bare hadde snødd. Så kunne kanskje tennenes klingring være mindre lytt.
- Det er slik historier ender.
Og denne historien har allerede nådd sin.