Dette er alt.

Han ser på meg og sier:
- Hva er du gjemmer deg for? Hva løper du fra?
Ordene kommer ikke ut, og jeg bare stirrer tilbake. Øynene flakker og jeg merker at tårene bygger seg opp. Jeg ser i bakken, ser til siden, ser forbi. Helt til jeg endelig lukker øynene og ut kommer ordene:
- Skjønner du ikke at det er deg? Forstår du ingenting?
- Men jeg har da ikke gjort noe!
Vi er på det stadiet at man må gjøre noe galt for at man skal kunne føle noe. Øynene hans har ikke forlatt mine ett sekund.
- Ingenting, ingenting, ingenting, ingenting, ingenting, ingenting, ingenting ...
Jeg gjentar det til han går.

Han ser på meg og sier:
- Kommer du til å svare i dag?
- Aldri.