Alle tekstene er ironisk naivistiske og bør leses uten noen baktanker. Det som står er alt det betyr. Verken mer eller mindre.




Du har forsvunnet. Ikke så mye som en sokk igjen. Tannbørsten, tekoppen, røykpakkene, laminatflisene på badet. Alt er borte. Ingen sukk i det jeg åpner døra og roper ut "jeg er hjemme!". Ingen kald middag på bordet og spørsmål om hvor jeg har vært. Ingenting. Kun et brev. Det går nok bra. Det er alt som står i brevet. Ikke noe hei, ikke noe hadet. Kun et "Det går nok bra.". Du har forlatt meg og alt du har å si er DET GÅR NOK BRA! Og, til tross for sinnet og tapet, tenker jeg at det gjør. Det går nok bra. Nå er det eneste som egentlig ergrer meg at jeg må lage min egen ertestuing fra nå av.